Løyper og målestokk

Løyper - poster og andre symboler på kartet

Stedene du skal finne frem til kalles poster og er markert med en sirkel på kartet. Midt i postsirkelen er det en detalj som er enkel å se i terrenget. På detaljen henger det en postskjerm.

Bilde av starttrekant, postsirkel og mål dobbeltsirkel, navnet start, post, mål — Alle disse symbolene har lilla eller rød farge på kartet.

Å sammenlikne kart og terreng

Starten på en orienteringsløype er en trekant og mål er en dobbeltsirkel. Mellom postene er det tegnet streker, slik at det blir lettere å se i hvilken rekkefølge du skal finne postene. Legg merke til at hver post har et nummer. Du begynner på start, finner post 1, deretter post 2, post 3, post 4, post 5 og til slutt er du i mål.

Dra i "slideren"

Bilde 2: Kart med poster og forklaringer

Det er ofte en postbeskrivelse på kartet. Denne listen gir informasjon om postene, som postnummeret, kodenummer, postdetalj og skjermens plassering i forhold til detaljen.

Bilde av postbeskrivelse hentet fra ett av kartene over

Målestokk

Alle kart har en målestokk, som forteller hvor mye kartet er forminsket i forhold til virkeligheten.
Hvis målestokken er 1:10 000, er 1 cm på kartet 10 000 cm i terrenget, som igjen er lik 100 meter.

Orienteringskart har som regel en av disse målestokkene:

kartutsnitt målestokk 1:15 000 — 1:15 000 = 1 cm på kartet er 150 meter i terrenget

kartutsnitt målestokk 1: 10 000 — 1: 10 000 = 1 cm på kartet er 100 meter i terrenget

kartutsnitt målestokk 1: 7 500 — 1: 7 500 = 1 cm på kartet er 75 meter i terrenget

kartutsnitt målestokk 1: 4 000 — 1: 4 000 = 1 cm på kartet er 40 meter i terrenget

Skogskart har som regel målestokk i området 1:7 500 – 1:15 000.
Sprintkart har som regel målestokk 1:4 000.
Skolegårdskart har som regel målestokk i området 1:1 000 – 1:2 500.
Innendørskart har som regel målestokk i området 1: 100 – 1: 500.

Målestokken står alltid på kartet

Kartet har alltid informasjon om hva målestokken er. Ofte er det også en slags linjal som viser målestokken, den kalles skalastrek. På den kan du lese direkte hvor mye en avstand på kartet tilsvarer i virkeligheten.

Tenk hvis målestokken var 1:1. Da måtte kartet vært like stort som hele terrenget!

Smilende jente står og holder kart og kompass. Tegnet.

Tips

Hold over de to bakerste nullene i målestokken, da får du alltid antall meter. På dette kartet er målestokken 1: 10 000. 1 cm på kartet er det samme som 10 000 cm i terrenget, altså 100 meter.

Øv deg på å vurdere avstander

Målestokk på kartet omsatt til meter i terrenget er målt i luftlinje. Terrenget kan være nokså bratt. Avstanden i terrenget er derfor alltid lengre enn det du måler på kartet.

Kartbilde med en lilla strek og teksten 1cm — Litt mer enn 100 meter i terrenget.

Tren opp øyemålet ditt for å bedømme avstander i terrenget, slik at du lett kan anslå om det 20 meter, 50 meter eller 100 meter bort til en detalj. Du har kanskje en formening om hvor lange disse avstandene er?

Hvor langt er det fra der du står til toppen av den lille kolla bak vannet?

SeSkjul svar

Svar:

Det er ca. 20 meter bort til den lille kolla

Hvor langt er det fra der du står og bort til skolebygningen?

SeSkjul svar

Svar:

Skolebygningen er ca. 50 meter unna.

Hvor langt er det fra der du står og bort til den røde låven på den andre siden av jordet?

SeSkjul svar

Svar:

Avstanden bort til låven er ca. 100 meter.

For å kunne orientere godt, må du lære å vurdere avstander i terrenget. Her ser du to kart med forskjellig målestokk fra samme område. Det første har målestokk 1:10 000, det andre har målestokk 1:5 000.